Nettleseren din er utdatert. Den har kjente sikkerhetsproblemer og vil ikke kunne vise alle egenskapene til denne og andre nettsider. Lær mer og se hvordan du kan oppdatere nettleseren din..

X

Justice as Fairness

Hva er rettferdig?
Det er oppgaven filosofen John Rawls tok på seg da han i 1971 ga ut boken ”A Theory of Justice.”

Han bygger på Immanuel Kant og argumenterer for det han kaller ”Justice as Fairness.” Det er på mange måter samfunnskontrakten Kant aldri kom med.

Hvordan angripe problemstillingen?
Rawls påstår at rettsprinsipper kan og bør komme fra en hypotetisk kontrakt utarbeidet i en opprinnelig tilstand av likhet.

Det betyr at vi må prøve å forestille oss en situasjon der vi ikke vet noe om hvem vi er eller hvem vi kommer til å bli. Vi vet ingenting om vår posisjon i samfunnet. På den måten er det kun fornuft og rettferdighetssans som fører argumentene. Alle står på lik grunn og vil jobbe mot det felles beste.

Rawls kaller denne hypotetiske tilstanden ”sløret av ignoranse.”

Tanken er at det vi ville blitt enig om bak sløret av ignoranse vil være rettferdig. Hvilke betingelser ville vi gått med på når sløret går opp og vi tiltrer vår posisjon i samfunnet?

Prinsipper vi ville blitt enig om bak sløret
Først ville vi sett på alternativene. Utilitarisme er for eksempel en ideologi som har en viss intuitiv appell: ”The greatest happiness for the greatest number.”

Problemet med et utilitaristisk system er at vi risikerer at våre interesser blir overkjørt til fordel for flertallet. Utilitarisme gjør den feilen å overse enkeltmennesket, sier Rawls. Vi ønsker ikke havne i en posisjon der vi blir undertrykket fordi det tjener flertallet. Vi ville kommet frem til at alle mennesker fortjener å bli respektert, uavhengig om de er del av en minoritet eller ikke.

Derfor ville det første prinsippet vi adopterer være grunnleggende og like rettigheter til alle mennesker. I følge Rawls finnes det noen rettigheter som er mer grunnleggende enn andre. Vi snakker om fundamentale rettigheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet med mer. Dette er helt basiske og ukrenkelige rettigheter alle blir født med og ingen kan bli fratatt.

Grunnleggende og like menneskerettigheter er ingen kontroversiell tanke. Det neste prinsippet er mer interessant. Det omhandler sosiale og økonomiske forskjeller – hva ville vi gått med på?

Husk: vi vet ikke om vi ender opp med å bli rik eller fattig, frisk eller syk, eller med mange eller få talenter. Vi vet ikke hvilken familiebakgrunn vi kommer fra. Det første som slår oss er kanskje at vi ville kreve en lik fordeling av inntekt og velstand, bare for å være på den sikre siden.

Så ville det gått opp for oss at vi kan gjøre det bedre – også selv om vi skulle havne på bunnen i utgangspunktet. Da vil vi ikke ønske at flertallet holder oss tilbake. Hvilke forskjeller ville vi gått med på?

Rawls sier at vi ville gått med på et betinget likhetsprinsipp (”The Difference Principle”). Vi ville godtatt sosiale og økonomiske forskjeller som samtidig virker til størst nytte for de svakeste stilte.

Vi ville altså ikke vært mot sosiale og økonomiske forskjeller (tvert i mot). Men testen for å sjekke om en ulikhet er rettferdig er å se om den virker til fordel for alle – og spesielt de som står nederst på den sosiale og økonomiske rangstigen.

Oppsummert
Rawls kommer ikke med en rekke spesifikke regler, bare veiledende retningslinjer. Om alle godtar disse retningslinjene er man ett skritt nærmere et rettferdig samfunn, argumenterer Rawls. Prinsippene er som følger:

  • Grunnleggende og like rettigheter til alle mennesker
  • Sosiale og økonomiske forskjeller er kun rettferdig om de er til størst nytte for de svakeste stilte i samfunnet

Innvendinger

En hypotetisk kontrakt er ikke det beste utgangspunktet for å utarbeide rettsprinsipper.

I virkeligheten finnes ingen opprinnelig tilstand av likhet. Faktiske (eller ikke-hypotetiske) kontrakter vil alltid stå i fare for å gjenspeile enkeltindividers interesser og kun reflektere forskjeller i forhandlingsmakt – ikke nødvendigvis rettferdighet. Tankeeksperimenter har dessuten lenge vært en del av filosofien og er som metode relativt ubestridt.

Dette taler til fordel for Rawls’ hypotetiske utgangspunkt. Det forutsetter riktignok at mennesket har kapasitet til å resonnere utelukkende med fornuft. Om man aksepterer Immanuel Kants innsikter om rasjonalitet og fornuft har Rawls et sterkt argument.

Se også Stanford Encyclopedia of Philsophy sin artikkel om “Reflective Equlibrium” for videre tanker og problematisering rundt emnet.

Jeg har aldri inngått denne samfunnskontrakten. Hvorfor skal den gjelde meg?
Her må vi se på hva som gjør en kontrakt rettferdig. At den er frivillig inngått, at alle parter er tilstrekkelig opplyst og at det ikke eksisterer skjeve forhandlingsvilkår er allment aksepterte betingelser.

Bak sløret av ignoranse er alle disse kravene oppfylt. Selv om du i praksis ikke har inngått denne kontrakten, er argumentet til Rawls at du faktisk ville gjort det bak sløret av ignoranse. Ergo er dette absolutte rettferdigheter alle bør følge og vi som samfunn bør streve etter.

Hvorfor ta utgangspunkt i de svakeste? Er det ikke bedre å jobbe frem de beste individene?
Hvorfor skal man skal jobbe frem de beste individene? Hvordan ville det vært rettferdig? Argumentet er som regel basert på frihet:

Man begrenser friheten til mennesker ved å kreve at heldig stilte personer skal hjelpe de mindre heldige. Hvorfor skal ikke velstående selv velge om de vil beholde det de gjennom egen arbeidskraft har opparbeidet seg? Hvorfor tvinges til å dele med andre?

Rawls ville sagt at ingenting er hele og alene din fortjeneste. Du kan ikke alene ta æren for at du er født med de egenskapene du har, født i et samfunn som verdsetter nevnte egenskaper og i en posisjon som lar deg dra nytte av dem.

Eksempel 1: Om du er en begavet sverdfekter gir det deg sjeldent noen sosiale eller økonomiske fordeler i vårt samfunn. Om du var født for 1000 år siden derimot er sjansene gode for at du ville vært høyere oppe på den sosioøkonomiske rangstigen. Det betyr at samfunnet er en direkte bidragsyter til din (eventuelle) suksess.

Eksempel 2: Om du har et talent for matematikk, jobber knallhardt og får en god jobb med høye inntekter kan du fortsatt ikke ta all æren selv. Du skal være rettmessig fornøyd med at du er flink i matematikk og samfunnet skal verdsette deg for det. Men du har ikke et legitimt krav på å beholde alle godene selv. Bare det at du er født med en kapasitet for matematikk er strengt talt ikke din fortjeneste. Samtidig har du fått anledning til å utøve dine talenter og du er født i et samfunn som verdsetter dem (se første eksempel).

Det tyder på at man aldri kan se kun på seg selv – man må alltid se på seg selv som en del av et større samfunn.

Hva med innsats?
De samme argumentene kan brukes her som ved forrige innvending. Selv innsats er delvis et resultat av omstendigheter utenfor din kontroll. Innsats i seg selv er heller ikke en dyd som alltid bør belønnes.

Se for deg at to håndtverkere skal gjøre en jobb. Den ene er flink og den andre er dårlig. Den dårlige legger inn dobbel innsats, men får likevel ikke gjort like mye som den flinke. Har den dårlige håndtverkeren gjort seg fortjent til mer?

Innsats pleier riktignok å føre til resultater og det ligger ofte et beundringsverdig motiv bak. Det er ikke meningen å fjerne verdien av innsats (Rawls ville vært enig i at det er en god verdi), bare nyansere debatten.

Det rawlsianske argumentet sier at samfunnet generelt bør verdsette flinke folk. Dyktige mennesker er en viktig ressurs. For å tiltrekke flinke lærere er det kanskje nødvendig å lokke med gode betingelser. Gode lærere kommer hele samfunnet til gode – også de svakeste stilte.

I så fall vil en positiv forskjellsbehandling av lærere ikke bare være moralsk forsvarlig, men faktisk være det grunnleggende rettferdige å gjøre. Merk at det sosiale og økonomiske fokuset fortsatt er rettet mot de svakeste stilte.

Livet er ikke rettferdig
Noen vil si at livet er grunnleggende urettferdig og at tilfeldigheter – slik som hvilket samfunn du blir født i, med hvilke talenter og i hvilken familie – er uunngåelige. Det er ikke rett, mulig eller hensiktsmessig å prøve å kompensere for medfødte forskjeller.

Rawls sier at livet i seg selv (”accident of birth”) verken er rettferdig eller urettferdig – det er hvilke betingelser som er satt for et liv som sier noe om hvor rettferdig det er.


Sluttord

Dette er en grov oppsummering som tar sikte på å forklare essensen i Rawls filosofi. Merk at selv om målet er en mest mulig riktig gjengivelse, vil det være elementer som ikke er tilfredsstillende belyst eller nyansert i teksten over. Andre elementer er utelatt i sin helhet (The Fair Equality of Opportunity Principle, Moral Desert vs. Legitimate Expectations etc).

Målet mitt var (1) å legge frem argumentet for “The Difference Principle” – et prinsipp jeg har stor sympati for, og (2) å vise elegansen bak sløret av ignoranse. “Ville jeg gått med på dette bak sløret av ignoranse?” har for meg fungert som et godt kompass for å undersøke om noe er rettferdig eller urettferdig.

Det finnes ellers gode ressurser under: Wikipedia gir et godt oversiktsbilde, Justice-kurset fra Harvard kan bare betegnes som fantastisk og Stanford Encyclopedia of Philosophy har mye grundig stoff som ser nærmere på argumentene og metodene til Rawls.

Lenker