Nettleseren din er utdatert. Den har kjente sikkerhetsproblemer og vil ikke kunne vise alle egenskapene til denne og andre nettsider. Lær mer og se hvordan du kan oppdatere nettleseren din..

X

Dødsstraff

Etter Osama bin Laden ble drept av U.S. Navy SEAL og CIA i mai i år har jeg vært obs på personer rundt meg som har uttalt «Det er like greit at han ble drept» (eller tilsvarende) og alltid fulgt opp med spørsmålet om de er for dødsstraff. Det samme har jeg konsekvent gjort når lignende uttalelser har blitt ytret etter 22. juli, særlig i forbindelse med pressens dekning av kostnadene forbundet med rettsaken og muligheten for en mildere straff på grunn av Anders Behring Breiviks psykiske tilstand.

Samtlige, jeg understreker samtlige, har instinktivt svart nei.

Jeg tar gjerne en debatt om dødsstraff, et vanskelig tema, men jeg er likevel overrasket over hvor mange som ikke er ærlig med seg selv. Å ville skyte ABB i hodet og «bare være ferdig med det» er ikke forenelig med et rungende nei til dødsstraff. Da tar jeg for gitt at vi er enig om at loven skal være lik for alle.

Jeg mistenker at de som kommer med nevnte ytringer ikke ser eller har tenkt gjennom de prinsipielle konsekvensene av det de sier. Dette er riktig nok ytret i situasjoner som gjerne er preget av følelser, og berettiget som sådan, men jeg ønsker likevel å komme med en oppfordring om at man tenker seg om både en og to ganger før man ubetenksomt plumper ut med slike bemerkninger.

Det er en grunn til at vi har en lov der døden er uakseptabel som straffetiltak, og at vi gjennom oppveksten tilsynelatende er indoktrinert til å si strengt nei til dødsstraff – i alle fall så lenge vi hører ordet. Vi mennesker har en stygg historie bak oss der maktmisbruk er regelen snarere enn unntaket. I dag er vi stolte over å ha et demokrati og en rettstat.

Noen ganger har jeg fulgt opp med spørsmålet om ikke alle mennesker burde ha en sjanse nr. 2 med tilhørende hodebry hos motparten. For meg virker dette også som et prinsipp som står sterkt i befolkningen, men mange flere virker å være villig til å bøye litt på dette prinsippet når de blir utfordret i denne sammenhengen.

Til slutt ønsker jeg å minne om at det er mulig å bli uskyldig dømt, og at døden er langt vanskeligere å kompensere for enn en økonomisk straff eller en fengselsstraff. Om det nå er fristende å si at det ikke finnes noen tvil i for eksempel ABBs tilfelle, reiser det en ny problemstilling: hvor går grensen for «hvor sikker» en må være for at dødsstraff skal være rettferdiggjort? I prinsippet er alle uskyldig inntil det motsatte er bevist, så jeg kan ikke se at denne tankegangen fører noen vei.

Vi lever i en tid der direktiver og lover som DLD, SOPA og PIPA (blant flere) er på vei inn i lovverket i den vestlige verden. Disse nye lovene (og lovforslagene) utfordrer i beste fall flere av de viktigste grunnprinsippene vi har lært å verdsette på en hard (og dypt tragisk) måte opp gjennom verdenshistorien.

Mange av de mest populære TV-seriene som sendes i dag handler om politi som stadig tøyer lovene litt i de godes hensikt (NCIS, Criminal Minds, 24 etc.), samtidig som vi – mye takket være nettopp Internett – ser urettferdigheter begått mot sivilbefolkningen av myndighetspersoner omtrent ukentlig i forbindelse med Occupy Wall Street-bevegelsen i USA.

Det kan ikke skade å være litt ekstra bevisst – ikke bare på hva man selv sier – men også på hva man lar andre si uimotsagt. Personlig har jeg gjort dette til et mål i seg selv. Jeg håper at jeg med dette innlegget har klart å inspirere noen andre der ute til å gjøre det samme.